Rasekunnskap, forventninger og fordommer


Rett som det er får vi spørsmål om våre metoder passer for den eller den rasen. Eller om vi har instruktører som er gode på en bestemt hunderase. Svaret er at hvis du er ordentlig god på hundeadferd, læring og praktisk hundetrening generelt, har du det som trengs for å håndtere en hvilken som helst hunderase.

Noen ganger får vi også høre at noe er umulig, eller at man ikke kan forvente annet når man jobber med en bestemt rase. Vi opplever at stadig flere er opptatt av sin rases egenskaper. Og det er bra! Men kunnskap om hundens rase er ikke et universalverktøy som kan brukes til alt. Snarere tvert i mot. Det er et spesialverktøy som kun er anvendelig til noen få ting. Og dersom du bygger opp dine forventninger til hunden ut fra hva slags rase den er, kan det hende du gjør ting unødvendig vanskelig for både deg selv og hunden.

Rosenthaleffekten – Om forventninger og selvoppfyllende profetier

Midt på 60-tallet gjorde psykologen Robert Rosenthal et spennende eksperiment. Han tok for seg en gruppe skolebarn på en skole i California og ga dem en helt spesiell personlighets/ intelligenstest. Forskerne forklarte lærerne at testen var et mål på det de kalte «tidlig intellektuell modenhet», og etter testen ble ca 20 prosent av elevene i hver klasse presentert for lærerne som «tidlig modne». I virkeligheten ble barna med denne merkelappen trukket ut helt tilfeldig. Lærerne hadde med andre ord blitt forledet til å tro at en liten gruppe, navngitte elever hadde talenter og egenskaper de andre elevene manglet. Elvene selv derimot visste ingenting om hvordan de hadde gjort det på den opprinnelige testen.                                                 

Allerede etter et semester begynte resultatene å vise seg. De elevene som lærerne hadde blitt overbevist om at var ”tidlige modne” utviklet seg raskere, og fikk mye bedre resultater på skolen enn de som angivelig hadde gjort det dårligere på Rosenthals test. Det faktum at ”de spesielt begavede” elvene var helt tilfeldig trukket ut, viser at lærernes forventninger hadde stor betydning for elevenes utvikling. Helt ubevisst og selvfølgelig uten hensikt hadde de oppført seg mer vennlig overfor disse elevene. De stilte høyere krav til dem og ga dem flere og mer differensierte tilbakemeldinger, og de skapte flere muligheter for «de spesielle elevene» til å vise sin dyktighet i klassen.

Forsøket har blitt gjentatt en rekke ganger på mange forskjellige måter. Og resultatet blir bestandig det samme. Våre forventninger påvirker oss helt ubevisst, og de har sterk effekt på prestasjonene til de rundt oss.

Ikke la hundens rase styre forventningene dine

Rosenthaleffekten er selvfølgelig like aktuell med lave forventninger. Resultatet blir da at man presterer mye dårligere enn sitt potensial. Tenk deg for eksempel at du har skaffet deg en afgansk mynde, og så leser du en artikkel om hunderaser og intelligens. Du blar nedover i rangeringen, og helt, helt nederst finner du finner du afgansk mynde. Hvis artikkelen er såpass overbevisende at du nå begynner å tro på det som står der, kan du fort få en forventning om at alle afganske mynder, din egen inkludert, er dumme. Helt ubevisst vil du nå begynne å lete etter ting som bekrefter dine forventninger. Du ser etter små tegn som beviser at hunden din er dum. Du omtaler den kanskje som ”ikke den skarpeste kniven i skuffen”, gir opp hundetreningen for tidlig og stimulerer hunden mindre mentalt. Og sakte men sikkert vil hunden oppfylle dine forventninger, den fremstår til slutt som dum, og den hadde egentlig ikke en sjanse til å slippe unna det stemplet.

Uansett hva slags rase du har, så er hunden din er først og fremst en hund. Og det den driver med, og alt det den har lyst til, er hundeadferd. Men, den er også et helt unikt individ. Alle som har observert et valpekull vet at man allerede etter noen få uker ser at hver eneste valp er unik. Vi ser gjerne stor variasjon i temperament, mot, arbeidslyst, selvstendighet og så videre, selv blant kullsøsken. Hva slags rase den er derimot, bryr den seg ikke mye om. 

Det blir veldig urettferdig å bla i rasekunnskapsboka hvis du lurer på hva hunden din kan og ikke kan. Vi har sett mopser som elsker rundering. Harehunder som presterer i både lydighet- og agilitykonkurranser, rottweilere som er høyt elskede besøkshunder på sykehjem, border collier som brukes på elgjakt og schæfere som førerhunder. 

 

Det  noen har sagt eller skrevet om en hunderase, er ikke en beskrivelse av DIN hund!

Du kan finne utrolig mye rart når du leser bøker og artikler som beskriver hunderaser. Det er raser som ikke trives i skogen, raser som er egenrådige, tungdresserte og som har begrenset læringsevne. Mens andre raser er lojale, ubestikkelige, trofaste og barnevennlige. Men dersom du går på en hundeutstilling, vil du fort se at det ikke er lojalitet og barnvennlighet som vurderes og premieres. Der er det nemlig utseendet som stort sett teller. Men det at hunden takler utstillingsmiljøet bra og er snill mot dommeren og de andre hundene, er ikke ensbetydende med at denne hunden bærer med seg spesielt barnevennlige eller lojale gener.

Det er bare din hund som kan fortelle deg hvilke egenskaper den har. Det er lett å se på en hund om den trives i skogen eller ikke. Og hunden din er slett ikke forpliktet til å like innpåslitne og masete barn bare fordi det står skrevet et sted at den er barnevennlig.

Det er først og fremst kunnskap om adferd, språk og læring du trenger

Det er ikke rasekunnskapsboka du skal slå opp i først når du skal finne ut hva hunden din trenger og hva den liker. Hvis du lurer på om hunden din motiveres best av leke eller godbiter, spiller det ingen rolle hva noen har uttalt på vegne av hunderasen. Det er bare å ta med hunden ut og teste litt av begge deler. Hvis du kan litt om hundetrening og har evnen til å lese hunden din, vil du veldig fort finne ut hva som fungerer best på akkurat din hund.

Kanskje noen har fortalt deg at din hunderase ikke er særlig egnet til søksarbeid, agility eller triks? Ikke hør på det. Rist av deg alle dine fordommer og ta med hunden ut og legg et enkelt godbitspor, ta noe lette hoppehinder eller lek deg med noen små sirkuskunster. Kanskje hunden din elsker det! I så fall kommer den til å fortelle deg det. Din oppgave er først og fremst å kunne litt om hundetrening og å forstå hva hunden din forteller deg. Og hvis du mangler litt kunnskap på dette området, er det ikke rasekunnskapsboka du skal gripe etter først.

Tenk deg at du får en border collie som ikke har et enormt aktivitetsnivå (det er ikke så vanlig, men de finnes 😉 ). Hvis du nå øser på med masse varierte aktiviteter hver eneste dag fordi ”alle vet” at en border collie trenger dette, vil du etter hvert begynne å se små tegn til mistrivsel og stress hos hunden din. Dette må du ha evnen til å se og tolke, slik at du raskt tilpasser aktivitetsnivået til noe som passer til akkurat din hund. Det blir like galt dersom vi snur eksemplet opp ned. Du får for eksempel en chow-chow som har et stort behov for aktivitet og mental stimulering. Men siden intelligenstester sier at dette er litt dumme hunder og oppdretteren forteller deg at dette er en rase med et særdeles lavt aktivtetsnivå, gir du den verken fysiske eller mentale utfordringer i hverdagen. Du vil nå få akkurat det samme som i eksempelet med boder collien. Symptomer på frustrasjon, mistrivsel og stress. Det kan arte seg litt annerledes, og din oppgave som hundeeier er å kunne se og tolke slikt.

Ingen av disse hundene får det noe bedre av at man bruker rasekunnskapsboka som sovepute og konkluderer med at chow-chower tross alt er litt sære og egenrådige og at border collier gjerne er litt gale.

Hva kan rasekunnskap brukes til da?

Man kan kanskje få inntrykk av at rasekunnskap er helt uinteressant når man denne artikkelen. Men slik er det selvfølgelig ikke. Men kunnskap om hunderasenes forskjellige egenskaper kan være et tveegget sverd. Men i noen sammenhenger kan rasekunnskap være veldig nyttig. Det skal vi skrive mer om i andre del av denne artikkelen som kommer litt senere.

…fortsettelse følger…

        
tekst
Posted in Ukategorisert.