Denne artikkelen handler om en sak som ble publisert på NRK sine nettsider 18. juli ’23. Artikkelen ble senere fjernet, og det synes vi er bra. Etter vår mening var NRKs fremstilling både unyansert og overfladisk når man tar sakens alvor i betraktning. Vi rettet sterk kritikk mot NRK i vårt innlegg, men denne er ikke lenger berettiget da artikkelen ble fjernet. Vårt innlegg vil gradvis bli omskrevet slik at den tar for seg saken på et mer generelt grunnlag.
NRK har snakket med Snorre Skistad som jobber med såkalt mentaltesting av hunder. Kjernen i saken er at Skistad opplever oftere enn før at han anbefaler folk å avlive hunden sin etter testing enn det han gjorde tidligere. Denne økningen skyldes etter hans egen mening en økning i dårlig avlsarbeid og useriøse oppdrettere.
Det er ikke den nevnte mentaltesteren vi er kritiske til i denne artikkelen, han er sikkert en hyggelig og flink fyr. Vi har heller ingen problemer med mentaltesting, så lenge man forstår hva det er og hva det kan brukes til. Men det journalistiske håndverket som NRK viste i denne artikkelen er vi svært skeptiske til. Flott at noen i redaksjonen tok ansvar og fjernet den.
Å anbefale noen å avlive hunden sin er ikke noe man bør ta lett på. Og med det som bakteppe mener vi at NRK burde gått mye grundigere til verks i artikkelen sin, selv om dette «bare var en sak om kjæledyr». Eksempler på spørsmål som mer kritiske journalister ville ha kommet opp med kunne ha vært:
- Har man noe vitenskapelig belegg for å hevde at man med 100% sikkerhet klarer å skille lærte reaksjonsmønstre fra nedarvede egenskaper ved å sende hunden gjennom en testbane?
- Er det alltid slik at hvis en uønsket adferd skyldes en nedarvet egenskap kan ikke disse reaksjonsmønstrene endres ved læring?
- Finnes det noen formelle krav til en person som ønsker å mentalteste hunder?
Svaret på de ovennevnte spørsmålene er ganske klare: Nei, nei og nei.
Mentaltesting er ikke i nærheten av å være en eksakt vitenskap. Disse testene har derimot vært sterkt kritisert av forskere innen biologi og psykologi i årtier. Det er ikke testene i seg selv som kritiseres, men veldig mange er svært skeptiske til hva en slik test kan fortelle oss. Å sende et enkelt individ gjennom en slik testbane, for deretter å hevde med sikkerhet at man har funnet medfødte egenskaper og arvelige disposisjoner er en ganske urimelig påstand. Å skille mellom arv og miljø er et område seriøse forskere har strevd med i årtier uten å finne noen entydige svar.
Å mentalteste et enkelt individ gir oss ikke svar på noe annet enn hvordan denne hunden reagerte akkurat denne dagen, på dette bestemte stedet. Det er uendelig mange miljøfaktorer som kan påvirke resultatet av en slik test. Hvis hunden for eksempel har smerter eller andre helseplager som ingen enda er klar over, kan det påvirke testresultatet. Hvis det er en hanhund som testes, og en tispe i nabolaget akkurat fått løpetid kan dette påvirke resultatet drastisk fordi hunden akkurat nå har et økt nivå av testosteron og stresshormoner. Tidligere opplevelser og miljøet hunden lever i vil ha stor betydning for resultatet på en slik test. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hvordan erfaringer fra oppveksten, miljøet og hundens helsetilstand kan påvirke utfallet av en mentaltest. Det er først når man tester store mengder hunder som har en relasjon, enten ved at de er i nær slekt, eller at de skal utføre ganske like oppgaver (som for eksempel tjenestehunder), man kan begynne si noe fornuftig om funn gjort på en mentaltest. Dette forutsetter selvfølgelig at de som samler inn og analyserer dataene jobber med vitenskapelig nøyaktighet og har god kunnskap om genetikk, statistikk, forskningsmetode med mer.
Det er heller ikke slik at hvis en uønsket adferd skyldes en nedarvet egenskap, så er alt håp ute. Alle som har jobbet litt med adferdsproblemer vet at det kan være krevende, men langt fra umulig å skape adferdsendringer selv når man jobber med utfordrende instinkter eller rasetypiske egenskaper. Alvorlig problemadferd som frykt, aggresjon, ressursforsvar, uønsket jaging og gjeting er alltid svært sammensatt og har gjerne en eller flere underliggende årsaker. Ved å gjøre en grundig kartlegging kan man finne manglende ferdigheter hos både hund og eier. En mentaltest alene kan aldri avdekke alle nyansene man kan finne av underliggende årsaker i et problematisk hundehold.
Og til slutt er det viktig å huske på at titler som «testdommer» eller «mentaltester» ikke på noen måte sier noe om hvilken kompetanse vedkommende besitter. Absolutt hvem som helst kan lage en vilkårlig bane og teste hunder akkurat som de vil og deretter gi hundeeiere treningstips og i verste fall anbefale avlivning som med bakgrunn i testresultatene.
Det er hevet over enhver tvil at det bedrives mye dårlig avlsarbeid og at det finnes mange useriøse oppdrettere i Norge. Vi er også av den oppfatningen at det dessverre finnes hunder som er farlige for sine omgivelser og hunder som har det så vondt at avlivning kan være eneste riktige alternativ. Men NRKs artikkel tok etter vår mening altfor lett på et tema som kan ha stor betydning for både hunder og menneskers livskvalitet.
Så fortsett gjerne med mentaltesting dere som jobber med det. Det er et verktøy som primært er laget for seleksjon av tjenestehunder og det fungerer godt til det når man har gode data på mange hunder. Mentaltester kan fint også brukes ifm målrettet avl, så lenge testing, datainnsamling og analyse gjøres med høy kvalitet. Men når det kommer til spørsmål om å avlive hunder på grunn av uønsket adferd, mener vi at man skal være ydmyk, grundig og forsiktig. Ingen av mentaltestene ble utviklet som et verktøy for å gi svar på komplekse adferdsproblemer. Her kommer det inn så mange andre elementer som for eksempel hundens helse, miljøet den lever i, hundeeiers ferdigheter, motivasjon, ressurser og mye mer. Vi er derfor av den oppfatning at resultatet av en mentaltest aldri bør legges til grunn alene når det blir snakk om avlivning.
Hvis du som hundeeier noen gang blir anbefalt å avlive hunden din på grunn av adferdsproblemer, oppfordrer vi deg på det sterkeste å være svært kritisk, og sjekke med flere fagpersoner før du går til det skrittet. Det er en irreversibel beslutning, og du bør vite med deg selv at du har gjort alt du kan. De siste årene har vi jobbet med mange hunder som har blitt anbefalt avlivning av alt fra veterinærer, oppdrettere, instruktører og mentaltestere. Flere av disse hundene lever fremdeles i beste velgående i dag.
Og til forfatterne av NRKs artikkel kan vi ikke si annet enn at artikkelen deres var både overfladisk og ukritisk. Vi er glade for at den ble fjernet, men vi håper den kommer tilbake i en ny, forbedret utgave, da temaet i seg selv både er viktig og interessant.